Hypopigmentasjon

Ved hypopigmentering er visse hudområder lysere enn øvrig hud. Dette kan komme enten ved mangel på melanocytter eller mangel på aktivitet hos melanocyttene. Dersom huden ikke har noen pigmentering i det hele tatt, kalles det depigmentering. Den nedsatte pigmenteringen kan være på hele kroppen, eller lokalisert til spesfikke områder. Hypopigmentering eller depigmentering kan komme av genetikk, brannskader, kjemisk påvirkning(produkter), infeksjoner eller sykdommer, som f.eks vitiligo.

Dette er en tilstand hvor små, uregelmessig formede flekker viser seg på eksponerte deler av kroppen. Depigmenteringen forårsakes av at melanocytter forstyrres, men det er ukjent hva årsaken er. Mer enn halvparten av pasientene med vitiligo utvikler det innen de er 20 år. Tilstanden er ofte arvelig. Vitiligo er ofte forbundet med alopecia ereata (flekkvis håravdall), hypertyridisme (overaktiv skjoldkjertel) og andre metabolske lidelser. Stress, solskader eller trauma kan gjøre situasjonen verre.

De vanligste utsatte områdene i ansiktet er øyelokkene, panne, kinn og hake. Områdene er runde eller ovale, og kan smelte sammen og skape større områder. Kantene er ofte hyperpigmenterte. Forstyrrelsen blir ofte permanent, selv om noe pigmentering kommer tilbake spontant hos rundt en tredjedel. Behandling har ingen eller ubetydelig effekt.

Strekkmerker oppstår når underhudens elastiske vev strekkes ut og det skjer en nedbryting i bindevevet. De kan komme ved graviditet, rask vektøkning eller hos body builders. Vanligvis oppstår de ved hofter, lår, mage, bryst, overarmer og lignende. Når de er nye kan de være røde eller lilla, men med tiden blekner de og blir hvite.
Det finnes desverre ingen effektiv behandling mot strekkmerker, men man kan forebygge skader ved å holde huden myk og elastisk, smøre inn og massere med bodylotion og næringsgivende oljer.