En rask scroll i feeden er nok til å forstå hvorfor teksturer står i sentrum. Sprettende gelkremer, makeup som minner om mousse, serum som renner over huden og dusjskum som piskes mykt i hånden. Under hashtags som #jellymakeup, #glassskin og #oddlysatisfying har påføringen blitt en del av opplevelsen.
– I dag ser vi formuleringer og emballasje som er ekstremt visuelle og «filmvennlige». Det sier mye om hvor sterkt content-økonomien påvirker produktutviklingen innen skjønnhet, mener Svante.
Men hvorfor akkurat disse myke, kremete og nesten «spiselige» teksturene?
– De signaliserer trygghet og nytelse. I en stressende hverdag søker mange små pauser og dopaminkick. Skjønnhetsprodukter blir en form for lavterskelbelønning i hverdagen, sier Vaniea.
«Nytelse og effekt trenger ikke å utelukke hverandre»
Trenden kobles ofte til begreper som «comfort beauty» og «dopamine beauty» – ritualer som ikke bare pleier hud og hår, men også humøret. For mange har kveldsrutinen blitt en måte å roe ned på, skape ro og ta vare på seg selv. En stund der påføring handler mindre om krav og mer om en sensorisk pause. Men bak de luftige navnene finnes det også en teknisk side.
– Noen teksturer krever avansert formuleringsteknologi. Men noen ganger handler det om ny storytelling rundt klassiske emulsjoner og gelkremer. En «sorbet» kan i praksis være en gelkrem i ny drakt, sier Svante.
Med andre ord: noen ganger er det genuint nytt, andre ganger et nytt språk for velprøvde formler. Finnes det da en risiko for at vi velger produkter for følelsens skyld fremfor hudens behov?
– En fantastisk tekstur betyr ikke automatisk at produktet er riktig for din hudtype. Der blir kunnskap viktig, sier Vaniea.
– Samtidig trenger ikke nytelse og effekt å utelukke hverandre. Det beste produktet er det som både føles bra og gjør nytte, legger Svante til.
Kanskje er det nettopp der vi befinner oss i dag, i en tid der skjønnhet ikke bare skal levere resultater, men også fungere som en myk pause i hverdagen.
